317
Hvørja hugsan og hvørt orð,
hvønn tín gerning, hvørt títt spor,
og tað heila lív hjá tær,
hvussu lagnan skákar sær,
stundum blíð og stundum vánd,
legg tú alt í Harrans hond.
 
Símun av Skarði.
Lag: sum Sl. 74.