Hvørja hugsan og hvørt orð - 317

317
Hvørja hugsan og hvørt orð,
hvønn tín gerning, hvørt títt spor,
og tað heila lív hjá tær,
hvussu lagnan skákar sær,
stundum blíð og stundum vánd,
legg tú alt í Harrans hond.
 
Símun av Skarði.
Lag: sum Sl. 74.
 
 

Aftur